{"id":137,"date":"2015-05-05T13:37:43","date_gmt":"2015-05-05T13:37:43","guid":{"rendered":"http:\/\/lovaasgjerstad.no\/jaerhons\/?page_id=137"},"modified":"2019-03-02T14:24:45","modified_gmt":"2019-03-02T14:24:45","slug":"jaerhons-en-adam-og-eva-rase","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/lovaasgjerstad.no\/jaerhons\/?page_id=137","title":{"rendered":"J\u00e6rh\u00f8ns &#8211; en \u201dAdam og Eva\u201d rase"},"content":{"rendered":"<p>J\u00e6rh\u00f8ns er den siste resten av v\u00e5re gamle landh\u00f8ns. Ved etableringen av kontrollavlsstasjone ble statskonsulent Wriedt tatt med p\u00e5 r\u00e5d . Da ble det plukket ut kun \u00e9n hane og \u00e9i h\u00f8ne, som hele avlen er bygget p\u00e5.<\/p>\n<figure id=\"attachment_37\" aria-describedby=\"caption-attachment-37\" style=\"width: 300px\" class=\"wp-caption alignleft\"><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-37\" src=\"http:\/\/lovaasgjerstad.no\/jaerhons\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Ringer-300x247.png\" alt=\"Fot-ringer har lenge v\u00e6rt den beste m\u00e5ten \u00e5 gi h\u00f8ns faste id-merker. Foto: J. L. Gjerstad\" width=\"300\" height=\"247\" srcset=\"https:\/\/lovaasgjerstad.no\/jaerhons\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Ringer-300x247.png 300w, https:\/\/lovaasgjerstad.no\/jaerhons\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Ringer.png 551w\" sizes=\"(max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-37\" class=\"wp-caption-text\">Fot-ringer har lenge v\u00e6rt den beste m\u00e5ten \u00e5 gi h\u00f8ns faste id-merker. Med nummerering vet man alltid hvilke avlsdyr man har i flokken.<br \/>Foto: J. L. Gjerstad<\/figcaption><\/figure>\n<h2>Stamfaren<\/h2>\n<p>Hanen hadde stamnummer 1. Han var klekket hos Hans Lima, Sandnes, i 1915. I 1917 ble vekten m\u00e5lt til 1,8 kg. Han beskrives som f\u00f8lger: \u201dDen var et lite, men s\u00e6rs kraftig dyr. Farven fint gr\u00e5tavlet \u2013 typisk. Men den hadde topp p\u00e5 hodet, ellers et prakteksemplar.\u201d Hanen stammet fra h\u00f8ns innkj\u00f8pt fra Bru i 1903. \u201dFarven p\u00e5 dyrene hos Bru var sv\u00e6rt forskjellig \u2013 fra gule til gr\u00e5tavlede og helt sorte. De var energiske dyr og f\u00f4r forbi alle andre, de begynte ogs\u00e5 egglegging meget tidlig.\u201d<\/p>\n<h2>Stammoren<\/h2>\n<figure id=\"attachment_47\" aria-describedby=\"caption-attachment-47\" style=\"width: 300px\" class=\"wp-caption alignright\"><img decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-47\" src=\"http:\/\/lovaasgjerstad.no\/jaerhons\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/egg-300x226.png\" alt=\"J\u00e6rh\u00f8ns egg. Foto: J. L. Gjerstad\" width=\"300\" height=\"226\" srcset=\"https:\/\/lovaasgjerstad.no\/jaerhons\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/egg-300x226.png 300w, https:\/\/lovaasgjerstad.no\/jaerhons\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/egg.png 551w\" sizes=\"(max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-47\" class=\"wp-caption-text\">J\u00e6rh\u00f8ns egg.<br \/>Foto: J. L. Gjerstad<\/figcaption><\/figure>\n<p>H\u00f8na hadde stamnummer 26. Hun kom fra Karl Haaland, Hognestad, og var klekket i 1917. H\u00f8na beskrives slik: \u201dH\u00f8ne nr. 26 var intet s\u00e6rlig typisk dyr. Stor og grovbygget, stor hellende kam. L\u00f8p og t\u00e6r var hornfarget, den hadde sporer omtrent som en hane. Fj\u00e6rfarver var m\u00f8rk gr\u00e5tavlet med adskillig hvite fj\u00e6r i vingene og spredte sorte fj\u00e6r over skulder og ryggparti. \u201d Kvadheim derimot beskriver h\u00f8ne nr. 26 slik: \u201dGr\u00e5tavlet med gulaktig hals, svakt gule ben, liten enkelkam, velbygd, dyp og bred. En tidig vakker h\u00f8ne.\u201d I innberetning fra styret for kontrollavlsstasjonen opplyses det at h\u00f8ne nr. 26 i sitt f\u00f8rste \u00e5r, verpet 234 egg og at eggst\u00f8rrelsen varierte mellom 58 og 66 g.<\/p>\n<p>I 1935 gjorde statskonsulent Five sammen med landbrukskandidat Joh. Lyche en unders\u00f8kelse av dyrematerialet. De fant ut at alle dyr fram til da, stammet fra det ene foreldreparet uten annen innblanding siden 1916. Siden det har det heller ikke v\u00e6rt noen innblanding i rasen. Til tross for en sterk innavlsgrad tidlig s\u00e5 klarte rasen seg godt. Statistikk av produksjonsegenskapene fra 1922 til 1942 viser framgang i ytelse fram til midten av 1930-tallet. At ytelsen synker etter dette har med stor sannsynlighet \u00e5 gj\u00f8re med depresjonen i 30-\u00e5rene og utbruddet av krigen, som ga d\u00e5rligere tilgang p\u00e5 korn. Eggvekten derimot \u00f8ker fra 50,4 g. i perioden til 56,9 g.<\/p>\n<p>Professor Nils Kolstad ved Norges Landbruksh\u00f8gskole, foretok i 1978 beregning av innavlsgraden hos j\u00e6rh\u00f8ns p\u00e5 grunnlag av effektiv populasjonsst\u00f8rrelse fra 1922 til 1971. Han konkluderte med at innavlsgraden var minst 60 %. I f\u00f8lge alle teorier skal en slik h\u00f8y innavlsgrad f\u00f8re til alvorlige innavlsdepresjoner i populasjonen, med hensyn til reproduksjon, produksjon og kroppsutvikling. Det ser imidlertid ikke ut til \u00e5 ha skjedd.<\/p>\n<p>Kolstad dokumenterte ogs\u00e5 eggytelsen, kroppsvekt og eggvekt fra 1922 til 1971, og i denne perioden har ytelsen ligget i omr\u00e5det 180-200 egg, levendevekten 1,5-1,6 kg og eggvekten startet p\u00e5 54 g og utviklet seg til 58 g. p\u00e5 1970-tallet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>J\u00e6rh\u00f8ns er den siste resten av v\u00e5re gamle landh\u00f8ns. Ved etableringen av kontrollavlsstasjone ble statskonsulent Wriedt tatt med p\u00e5 r\u00e5d . Da ble det plukket ut kun \u00e9n hane og \u00e9i h\u00f8ne, som hele avlen er bygget p\u00e5. Stamfaren Hanen hadde stamnummer 1. Han var klekket hos Hans Lima, Sandnes, i 1915. I 1917 ble [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":30,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-137","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/lovaasgjerstad.no\/jaerhons\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/137","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/lovaasgjerstad.no\/jaerhons\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/lovaasgjerstad.no\/jaerhons\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lovaasgjerstad.no\/jaerhons\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lovaasgjerstad.no\/jaerhons\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=137"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/lovaasgjerstad.no\/jaerhons\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/137\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":138,"href":"https:\/\/lovaasgjerstad.no\/jaerhons\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/137\/revisions\/138"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lovaasgjerstad.no\/jaerhons\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/30"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/lovaasgjerstad.no\/jaerhons\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=137"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}