Det er flere beskrivelser av norske landhøns på denne tiden, mange mente at de var påvirket av innblanding av utenlandske raser i mange distrikter, særlig langs kysten, der sjømenn hadde hatt med utenlandske raser hjem. De norske landhønsene ble ofte beskrevet som små, lette høns, med langstrakt kropp som var noe tilspisset bakover. De la små hvite eller kremfargete egg på omtrent 50 gram. Noen beskrev at landhønsene lignet de ”agerhønefargede” danske landhøns eller brune italienere. De beskrives også at de varierte mange steder i landet i farge, fra svart, gråstripete, brunspraglet, gul og til hvit.

Den grå eller gråspettete fargen var svært vanlig på Jæren (Rogaland) og Lister (Agder). Høna har liten og opprettstående kam, gule øyne, små hakelapper og små hvite øreskiver, uten fjærdusk på hodet. Halen rett ut tilbake faldene, løpene er slanke og fjærløse, og hvite eller lyse gule, nebbet er hornfarget. Hanen er staut og kraftig med stolt holdning, liten kam, små hakelapper og små hvite øreskiver. Den har gule øyne, nebbet er mørkt hornfarget, fine sprikende tær, der klørne har antydning til mørk farge. Hanens seilfjær skal være store og kraftige.

En annen type ”jærhøns” har lærer T. Vøllstad fotografert. Han har beskrevet den som følger; ”De er noget smaa, meget livlige, forsynte med Top og liden dobbelt Kam, graabrun af Farve. Nærværende Exemplar er udklækket 16/7 05 af Eg fra Fister i Ryfylke, lagde sit første Eg Nytaarsdag 1906. I det hele har den i 1906 lagt 183 Eg. Eggene veide ca. 65 Gram. Udover Jæderen kan man af og til i Hønseflokkene se en og anden Tophøne af Farve og Udseende som denne, og disse har jevnlig godt Ry. Jeg er nu 60 Aar gammel, og fra min Barndom og min Hjembygd, Gjessdal, husker jeg denne Slags Høner, der kan betragtes som de beste.” Forfatteren Kr. Dyring forteller at han også så toppede landhøns på Østlandet på 1970-tallet.

At hønseavlen på Jæren var aktiv er kanskje ikke så underlig. Jæren var på den tiden det området i landet med størst eggproduksjon, og leverte egg rundt om. Jæren Hønseavlsforening var den eneste foreningen som tok tak i avl med de norske landhønsene.