Om hønseholdet på Jæren i 1906 beskrives det at nesten hver eneste gårdbruker og husmann har 6-8 høns, enkelte gårdbrukere helt opp til 20-30. Det er hovedsakelig såkalte landhøns, men det forekommer også blandinger, særlig med italiener. Landhønene verper godt, enkelte har lagt helt opp til 110 egg i strekk.

Hønsene går fritt det meste av året, og på sommeren og høsten er det mange som slipper å gi hønsene mat ved siden av det de finner ute selv. Eggene er som oftest små, og i de fleste tilfeller blir eggene byttet med varer fra landhandleren.

Til jul er prisen kr. 1,20 per snes (20 egg), om våren og sommeren kr. 0,50-0,60. En bondekone som hadde holdt regnskap over sine 20 høns, mente at hun satt igjen med et overskudd på kr. 4,00 per høne.

Hvor viktig hønsene var for enkelte kan illustreres i et sitat fra en husmann:
”æg vil ikje selja hønsaa for naagen pris, hadde mei kje hadt hønsaa, tenkje æg me hadde svolte i hæl”.

I 1906 publiseres det første bildet av en hane og tre høner under navnet ”Jæderhøns”. Ut ifra svart-hvitt fotoet er det lett å kjenne igjen fargetegningene på hønene, de ser ut som de vi kjenner som jærhøns i dag. Hanen derimot er annerledes, han har som beskrivelsene for de ”agerhønefargede”, gyllent hals- og sadlbeheng, mørk hale, men brystet er spettete eller tverrstripet.

I 1913 skrives det fra foreningens underavdeling ”Jæderens Hønseavlsforening”, at avlsstasjonen for jærhøns ennå ikke er kommet i stand. Det skyldes blant annet at Karl Haaland på den tiden, ikke hadde funnet stamdyr han var tilfreds med.