De ulike fargevariantene ble beskrevet som følger:

Svart tverrstripet:

Tverrstriping av henholdsvis svarte og hvite , eller grå og hvite bånd på hver fjær.

Haner: Kroppen grålig med tverrstriping (gråtavlet) og minner om fargen hos plymouth rock, men er noe lysere. Som helt utvokst får hanen gule fjær i halsbeheng og gule til gyllenrøde fjær i sadlbeheng og skuldre. Hanen har enkeltkam og hvite øreskiver, lyst nebb og lyse løp.

Høner: Kroppen mørk med avvekslende svarte og lyse tverrstriper (gråtavlet) som hos plymouth rock. Halsen gulbrun. Halsbehenget savner den typiske midtstripe som finnes hos brune italienere. Mange har hvite svingfjær ytterst i vingen. Høna har enkeltkam, hvite øreskiver, lyst nebb og lyse løp.

 

Brun tverrstripet:

Denne typen ble i 1945 omtalt som ”normaltypen”. De er lysere enn de svarte tverrstripete, og har avvekslende lyse og gulbrune tverrstriper.

Haner: Kroppen er gråbrun til grågul med tverrstriping på de enkelte fjær. Dette er særlig tydelig på sidene av kroppen, undersiden av vingene og på buksiden. Hals- og sadelbeheng gulhvitt, skulder gulhvit med gylne (gulrøde) fjær. Hanen har enkeltkam, lyst nebb og løp.

I denne gruppen kan haner deles i tre klasser etter lyshetsgraden:
A. Mørk normaltype
B. Lys normaltype
C. Ekstra lyse
A og B er like, men med forskjell i lyshetsgrad. C skiller seg vesentlig ut ved at de er ekstra lyse, nesten hvite, bare med svak gul-brune stenk eller tverrstriper på en del av fjærene.

Høner: Skulder, rygg og kroppssider brune med mørk tverrstriping, men med noe utvisker tegning. Halsbehenget gule med tydelig tverrstriping, men uten svart midtstripe. Halefjærene mørke eller lyse med gulbrune tenk. Mange har hvite svingfjær ytterst i vingene. Høna har enkeltkam, hvite øreskiver, lyst nebb og løp.

 

Gul tverrstripet:

Det var i 1945 kun observert enkelte høner av denne fargen. De ligner de brune, men med en forskjell at fargen på skulder, rygg og kropp har en tydelig gul fargetone. De gule tverrstripete utgjør omtrent 1 % av hønsene i forsøket. De er gulbrune ved klekking, uten nakkeflekk, men en liten brun flekk i panna. Alle disse utvikler seg til høner. De har ikke klart å påvise hanens farger av denne varianten.

 

Brunspraglet:

Det ble kun funnet noen få høner også av denne fargevarianten i 1945. De ligner den brune tverrstripete høna, men disse har spredte hvite flekker over hele kroppen. Den gulbrune farge på halsbehenget og på kroppen er mindre framtredende enn hos de brune tverrstripete hønene av normaltypen. Fargen minnet Finne og Tuff om ryper i fjærskiftet om våren. Finne kaller denne senere for rypefarget. Ved klekking er disse kyllingene brune med lys nakke og bakhode, hvit buk og skulderparti. Disse utvikler seg alltid til høner. Heller ikke her kjenner de til hanene som tilhører denne typen. Men han skriver videre at de ved enkelte klekkerier meldes om kyllinger som er ekstremt lyse, disse utvikler seg til haner som alltid er nesten hvite. Her kjenner man ikke til høner som tilhører denne typen.

I avlsforsøket til Finne og Tuff finner de kun tverrstripete dyr, det viser at hanene er homozygote for egenskapen (bærere av to like gener i ett genpar). Men de får fram alle de fire ulike variantene med tverrstriping som er nevnt. Årsaken til at dette bevares slik i populasjonen er det noe spesielle avlssystemet som er anbefalt; å bruke lyse ( brune tverrstripete) haner til gråtavlete (svarte tverrstripete) høner.

De guletverrstripete og de spraglete har ikke blitt observert ved Genbanken i nyere tid, og er antakeligvis borte.

Beskrivelsen av de svært lyse hanene og de spraglete/rypefargete hønene sammenfaller med beskrivelsen av en svensk hønselinje som ble avlet fram på 1950-tallet av Martin Silverudd (også kjent for Isbar), som kalles Fifty Five Flowery. Denne er tverrstripet med svært lyse haner, og høner med pletting, som minner om ryper i fjærskifte.

Finne og Tuff sitt arbeid med å dokumentere jærhønsene er hittil det mest omfattende med hensyn til arv og fargevarianter. Deres anbefalinger om å satse på de brune tverrstripete som ga kjønnsvisendekyllinger fikk gehør og ble mønster for jærhønsavlen framover.

(De svarte tverrstripete og de «rypefargete» finnes ikke lenger i populasjonen av jærhøns idag)

Les mer om den svenske rasen Fiftyfive Flowery. Du kan også følge linken til Svenske Kulturhønsforeningen her.